Det starter helt uskyldig.
Du åpner opp en chatbot. Limer inn stillingsannonsen. Ber den om å skrive en søknad.
På få sekunder får du det perfekt formulerte dokumentet, med feilfritt språk, et presist og profesjonelt ordvalg, og ikke minst en skreddersydd motivasjon for stillingen. Før du vet ordet av det, sitter du der med den perfekte søknaden … liker vi å tro.
For jobbsøkere er dette ikke bare tidsbesparende, men det oppleves som en enorm fordel. Men hva skjer egentlig når alle gjør det samme?
Flere undersøkelser viser at en økende andel jobbsøkere benytter seg av AI i jobbsøkerprosessen. Samtidig rapporterer flere arbeidsgivere om en tydelig endring; ikke bare mottar de flere søknader enn før, men flere og flere fremstår som like. Språket er akademisk korrekt, strukturen er god, men noe av det viktigste mangler likevel. Det personlige preget forsvinner.
Jobbsøknader har tradisjonelt vært en måte å bli kjent med kandidaten på. Ikke bare hva du har gjort, men hvem du er. Når AI tar over formuleringene risikerer vi at søknaden i større grad blir et produkt av teknologi. Konsekvensen av dette er at det blir vanskeligere å skille mellom kandidater. Når alle fremstår som «svært motiverte», «strukturerte» og «løsningsorienterte», mister ordene verdi. Språket blir tomt for innhold, og det som tidligere var et tegn på kvalitet, blir nå standard.
Dette merkes også hos arbeidsgivere, som nå vurderer å droppe søknadsteksten helt, nettopp fordi den ikke lenger gir pålitelig inntrykk av kandidaten. Når teksten like gjerne kan være generert av AI, mister den sin funksjon som vurderingsgrunnlag.
Samtidig oppstår et nytt dilemma: Rettferdighet. De som forstår hvordan de skal bruke verktøyet strategisk vil ha en fordel, og på denne måten kan bruk av AI skape et nytt skille i arbeidsmarkedet. Ikke basert på kompetanse, men på teknologisk forståelse og bruk. Det betyr ikke at AI i seg selv er problemet. Brukt på en bevisst måte, kan AI være et verdifullt verktøy og et nyttig hjelpemiddel. Det kan både hjelpe kandidater med å strukturere erfaring, forbedre språk (dysleksi) eller tydeliggjøre budskap. For mange kan akkurat dette også senke terskelen for å søke jobb.
Utfordringen oppstår dermed når Ai ikke lenger er et hjelpemiddel, men en erstatning.
For i det øyeblikket søknaden ikke lenger representerer deg, men en versjon generert av en maskin, mister vi noe viktig. Ikke bare i rekrutteringsprosessen, men i hvordan vi presenterer oss selv.
Kanskje er dette et tegn på at vi må begynne å tenke nytt. Hvis søknaden ikke lenger fungerer som før, bør vi stille spørsmål ved hele formatet. Kanskje fremtidens rekruttering i større grad bør handle om faktiske ferdigheter, praktiske oppgaver og direkte dialog. Fremfor perfekte formulerte tekster.
For til syvende og sist handler det ikke om hvor godt noe er skrevet.
Det handler om hvem du er.
Og det er fortsatt noe ingen kunstig intelligens fullt ut kan gjenskape.
3 Tips til gode søknader som fanger arbeidsgiver:
- Vær kreativ. Skill deg ut fra andre ved å bruke en personlig tone, en fengende åpning eller en litt annerledes struktur som vekker interesse.
- Tenk selv, de beste søknadene er originale. Vis at du har satt deg inn i stillingen og tilpass søknaden spesielt til arbeidsgiveren.
- Bruk egne personlige eksempler eller andre effekter enn tekst. Fortell konkrete historier fra erfaringene dine, og vurder å legge ved noe ekstra som skiller deg ut fra andre.
Kilder:
Isaksen, K. S., & Strøm, P. (2025, 31. mai). Kunstig intelligens gjør forskjellene for små – nå dropper flere arbeidsgivere søknadsteksten. NRK. https://www.nrk.no/nordland/kunstig-intelligens-gjor-forskjellene-for-sma-_-na-dropper-flere-arbeidsgivere-soknadsteksten-1.17432169
FINN.no. (2025, 26. mai). Undersøkelse: Jobbsøkere om AI. FINN for bedrifter. https://www.finn.no/bedriftskunde/aktuelt/jobbindeks/jobbsokere-om-ai